Ordet «traume» kommer fra gresk og betyr sår eller skade. Et traume er altså ikke selve hendelsen som har skjedd, men den skaden hendelsen har ført til når såret ikke er blitt leget.

Skade kan bli til et traume

Det er normalt å ha sterke reaksjoner etter overveldende hendelser. Gjennom den naturlige helingsprosessen går de akutte reaksjonene over hos de fleste. Noen vil imidlertid fremdeles ha plager lenge etter den opprinnelige hendelsen, og det er denne skaden vi kaller for et traume.

Hva påvirker reaksjonen?

Om en potensielt traumatiserende hendelse fører til en slik skade eller traume avhenger av et komplekst samspill mellom faktorer før, under og etter hendelsen.

→ Les mer om risiko og beskyttelse i Stø kurs (kurs om traumebehandling på helsekompetanse.no)

Hva består skaden i?

Gjenopplevelse og unngåelse av alt som minner om hendelsen, skyld- og skamfølelse samt relasjonelle vansker er vanlige skader etter traumatiske hendelser. Opplevelse av å fremdeles være i fare er sentralt. Den traumatiserte er på vakt overfor at noe nytt og farlig skal skje igjen og blir lett over- og underaktivert. Skaden kan også bestå i ulike former for angst og depressive plager.

Se hvordan traumatisering kan arte seg hos:

Marius:

Aamir:

Vibeke:

Traumer og stress

Symptomene som preger en person som har pågående store belastninger likner svært mye på symptomene på traumatisering. Vi kan derfor ikke anta at reguleringsvansker i seg selv er en indikasjon på traumatisering.

→ Se film om stress på YouTube.

→ Les mer om traumer og stressbevisst praksis hos RVTS Sør.

Posttraumatisk vekst

Noen vil oppleve økt mestringsfølelse og personlig vekst etter store utfordringer. Dette er typisk ved krig, terror og naturkatastrofer. Disse unngår ofte å bli varig skadet eller traumatisert.

→ Les mer om posttraumatisk vekst i Stø kurs på helsekompetanse.no.

Oppsummering:

‣ Ordet «traume» betyr sår eller skade.

 

‣ Skaden viser seg i form av gjenopplevelse av hendelsen, unngåelse av alt som minner om hendelsen, forstyrring i aktivering, skyld- og skamfølelse knyttet til det som har skjedd.

 

‣ Over- og underaktivering er vanlige stressreaksjoner, og man kan ikke anta at alle reguleringsvansker er en indikasjon på traumatisering.

 

‣ Noen opplever personlig vekst etter store utfordringer.

Referanser og videre fordypning: