Veldig mange av oss opplever overveldende hendelser i løpet av livet, og dette er antakelig noe vi alltid vil måtte leve med. Samtidig vet vi at både tilfeldige og menneskeskapte hendelser kan forebygges til en viss grad. Vi kan jobbe for å redusere risikofaktorene for å bli utsatt for potensielt traumatiserende hendelser, og med å styrke beskyttelsesfaktorene, slik at senvirkningene blir mindre.

Traumer er et folkehelseproblem, og det er en selvfølge at mennesker med traumelidelser bør få god behandling for dette. Det kan imidlertid hevdes at vi som samfunn bruker for mye ressurser på behandling, sammenliknet med forebyggende arbeid. Det er nødvendig at vi også har fokus på hvordan vi kan forebygge.

Forhindre overveldende hendelser

Overveldende hendelser forebygges gjennom å redusere risikofaktorene for at slike hendelser kan skje, for eksempel:

  • Tiltak for å nå FNs klimamål forebygger naturkatastrofer.
  • HMS-arbeid i bedrifter forebygger arbeidsulykker.
  • Trafikksikkerhetskampanjer forebygger trafikkulykker.

Menneskeskapte hendelser, som for eksempel vold i nære relasjoner, er knyttet tett opp til sosioøkonomiske faktorer som fattigdom, arbeidsledighet og utenforskap. Arbeid med dette vil derfor kunne virke forebyggende.

Individet i sammenheng

Psykolog Uri Bronfenbrenners økologiske modell synliggjør den gjensidige påvirkningen mellom individet, familien, venner, lokalsamfunn, storsamfunnet og kulturhistorisk kontekst:

Bronfenbrenners økologiske modell. Innerst er individet (kjønn, alder, helse), deretter mikro- og mesosystemet (familie, venner, skole, religiøse institusjoner), exo- (naboer, velferdstjenester, lokalpolitikk, massemedia) og makrosystemet ytterst (kulturelle holdninger og ideologier)

Forebygging kan gjøres på alle disse nivåene. For eksempel kan belastende hendelser i barndommen forebygges gjennom å:

  • gi familier økonomisk støtte
  • gi foreldre støtte og opplæring i utøvelse av foreldrerollen
  • gi gode barnehage- og skoletilbud
  • intervenere for å begrense skade og forhindre videre risiko

Se film om forebygging av belastninger i barndommen:

På VetoViolence kan du se en oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til ulike typer vold, delt inn i henhold til Bronfenbrenners modell.

Styrke motstandskraft

Et sentralt spørsmål er hva som gjør at det er en stor andel som klarer seg godt til tross for belastende erfaringer. «Motstandskraft», «motstandsdyktighet» eller «resiliens» er synonyme psykologiske begreper, som beskriver evnen til å håndtere stress og katastrofer. Ved å styrke faktorene som bidrar til motstandskraft, kan vi forebygge og dempe senvirkningene etter traumer.

I denne videoen av Norsk psykologforening kan du høre mer om resiliens:

Psykologisk førstehjelp

Etter kriser og overveldende hendelser er psykologisk førstehjelp viktig for å forebygge og hindre at de akutte reaksjonene gir senvirkninger og psykisk lidelse på sikt.

Den første tiden etter en overveldende hendelse er omsorg det viktigste. Det er viktig å sørge for trygghet og gi praktisk hjelp, samt å gi menneskelig kontakt og nærhet.

Forutsigbarhet er viktig, og den utsatte bør ha faste hjelpere å forholde seg til. Disse hjelperne må kunne ta imot sterke følelser.

Den rammedes eget nettverk og ressurser bør mobiliseres. Mestring kan styrkes gjennom å definere hva som er viktig for den rammede og hvordan en kan håndtere dette.

 → Les mer om hhv. psykologisk førstehjelp og familiestøtte etter kriser (på psykososialberedskap.no).

Referanser og videre fordypning: