Mange av oss opplever overveldende hendelser i løpet av livet, og dette er antakelig noe vi alltid vil måtte leve med. Samtidig vet vi at både tilfeldige og menneskeskapte hendelser kan forebygges til en viss grad. Vi kan jobbe for å redusere risikofaktorene for å bli utsatt for potensielt traumatiserende hendelser, og med å styrke beskyttelsesfaktorene, slik at senvirkningene blir mindre.
Forhindre overveldende hendelser
Overveldende hendelser forebygges gjennom å redusere risikofaktorene for at slike hendelser kan skje, for eksempel:
- Tiltak for å nå FNs klimamål forebygger naturkatastrofer.
- HMS-arbeid i bedrifter forebygger arbeidsulykker.
- Trafikksikkerhetskampanjer forebygger trafikkulykker.
Menneskeskapte hendelser, som for eksempel vold i nære relasjoner, er knyttet tett opp til sosioøkonomiske faktorer som fattigdom, arbeidsledighet og utenforskap. Arbeid med dette vil derfor kunne virke forebyggende.
Individet i sammenheng
Psykolog Uri Bronfenbrenners økologiske modell synliggjør den gjensidige påvirkningen mellom individet, familien, venner, lokalsamfunn, storsamfunnet og kulturhistorisk kontekst:
Forebygging kan gjøres på alle disse nivåene. For eksempel kan belastende hendelser i barndommen forebygges gjennom å:
- gi familier økonomisk støtte
- gi foreldre støtte og opplæring i utøvelse av foreldrerollen
- gi gode barnehage- og skoletilbud
- intervenere for å begrense skade og forhindre videre risiko
Se film om forebygging av belastninger i barndommen:
→ Les mer om risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til ulike typer vold
Styrke motstandskraft
Et sentralt spørsmål er hva som gjør at det er en stor andel som klarer seg godt til tross for belastende erfaringer. «Motstandskraft», «motstandsdyktighet» eller «resiliens» er synonyme psykologiske begreper, som beskriver evnen til å håndtere stress og katastrofer. Ved å styrke faktorene som bidrar til motstandskraft, kan vi forebygge og dempe senvirkningene etter traumer.
I denne videoen kan du lære mer om resiliens:
Psykologisk førstehjelp
Etter kriser og overveldende hendelser er psykologisk førstehjelp viktig for å forebygge og hindre at de akutte reaksjonene gir senvirkninger og psykisk lidelse på sikt.
Den første tiden etter en overveldende hendelse er omsorg det viktigste. Det er viktig å sørge for trygghet og gi praktisk hjelp, samt å gi menneskelig kontakt og nærhet.
Forutsigbarhet er viktig, og den utsatte bør ha faste hjelpere å forholde seg til. Disse hjelperne må kunne ta imot sterke følelser.
Den rammedes eget nettverk og ressurser bør mobiliseres. Mestring kan styrkes gjennom å definere hva som er viktig for den rammede og hvordan en kan håndtere dette.
→ Les mer om psykologisk førstehjelp
→ Les mer om familiestøtte etter kriser
Referanser og videre fordypning:
- Mikkelsen, S. (2005). Hva er forebygging? Forebygging.no
- Frank, K. (2017). Hva er resiliens? Norsk psykologforening.
- Haugland, S. H., Dovran, A., Albaek, A. U., & Sivertsen, B. (2021). Adverse Childhood Experiences Among 28,047 Norwegian Adults From a General Population. Frontiers in Public Health, 9.
- Walker, H. E., Freud, J. S., Ellis, R. A., Fraine, S. M., & Wilson, L. C. (2017). The Prevalence of Sexual Revictimization: A Meta-Analytic Review. Trauma, Violence, & Abuse, 20(1), 67–80.
- Helmen Borge, A. I. (2018). Resiliens. Gyldendal forlag.
- What is prevention science? (2014) National Prevention Science Coalition. Youtube.com.
- Bronfenbrenner, U. (1979). The Ecology of Human Development. Cambridge, Mass: Harvard University Press.
- The hope of prevention (2020). TEDtalk.
- Preventing adverse childhood experiences (2022). CDC.gov.
- Bellis, M. A., Hughes, K., Ford, K., Ramos Rodriguez, G., Sethi, D., & Passmore, J. (2019). Life course health consequences and associated annual costs of adverse childhood experiences across Europe and North America: a systematic review and meta-analysis. The Lancet. Public health, 4(10).