Ordet «traume» kommer fra gresk og betyr sår eller skade. Et traume er altså ikke selve hendelsen som har skjedd, men den skaden hendelsen har ført til når såret ikke er blitt leget.

Det er normalt å ha sterke reaksjoner etter overveldende hendelser. Gjennom den naturlige helingsprosessen går de akutte reaksjonene over hos de fleste. Noen vil imidlertid fremdeles ha plager lenge etter den opprinnelige hendelsen, og det er denne skaden vi kaller for et traume.

Hva påvirker reaksjonen?

Hvorvidt en potensielt traumatiserende hendelse fører til en slik skade eller traume avhenger av et komplekst samspill mellom faktorer før, under og etter hendelsen.

Før hendelsen:Under hendelsen (kvaliteter ved hendelsen):Etter hendelsen:
• Risikofaktorer: genetikk og biologi
• Tidligere traumer
• Tilknytningshistorie
• Oppvekstvilkår
• Psykisk helse
• Personlighet
• Livssituasjon		• Omfang, grad av fare
• Konsekvenser (skade, dødsfall)
• Hvor brått hendelsen inntreffer
• Hvor raskt hendelsen utvikler seg
• Varighet
• Forberedelse av personen og samfunnet
• Menneskeskapt eller ikke
• Trussel mot integritet		• Opplevd omsorg og støtte fra nære
• Samfunnets reaksjon
• Bearbeiding hos den rammede

Slike faktorer kan også grupperes inn i risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer:

→Les mer om risiko- og beskyttelsesfaktorer

Resiliens

Noen mennesker kan klare seg godt til tross for belastende erfaringer. Begrepene «motstandskraft», «motstandsdyktighet» eller «resiliens» er synonyme psykologiske begreper, som beskriver evnen til å håndtere stress og katastrofer. Se mer om resiliens og motstandsdyktighet:

Hva består skaden i?

En traumatisk hendelse kan føre til mange ulike former for skader og senvirkninger. Typiske kjennetegn ved traumer er gjenopplevelse, unngåelse og at det påvirker våre følelser og våre relasjoner. Sentralt er opplevelsen av å være i fare til tross for at hendelsen er over.

I gjenopplevelse oppleves det som hendelsen skjer på nytt, til tross for at faren er over. Eksempler på dette kan være flashbacks i våken tilstand og mareritt i søvne.

Unngåelse handler om å søke seg bort fra ting som minner om hendelsen. Dette kan utvikle seg til et omfattende mønster som kan begrense både livsutfoldelsen og livskvaliteten.

Traumatisering kan også føre til vansker med følelsregulering. Det er vanlig å få et smalt toleransevindu. Det vil si at det skal lite til før en går i alarmrespons og blir over- eller underaktivert.

Relasjonelle vansker er også sentralt i traumatisering. For eksempel kan mistenksomhet og mangel på tillit gi utfordringer. Videre kan manglende evne til følelsesregulering og emosjonelle utbrudd være belastende og føre til konflikter.

Skyld og skamfølelse er også vanlig. Den utsatte kan gruble over eget bidrag i det som skjedde og kan i mange tilfeller utvikle et negativt syn på seg selv.

Senvirkningene etter potensielt traumatiserende hendelser kan også komme til uttrykk som andre psykiske plager. Traumatisering kan ligge bak angst og depressive lidelser, og det kan også være bakenforliggende for rusproblemer og spiseproblematikk. For eksempel kan rus være en måte å holde vonde minner borte på, og det å ikke spise eller overspise kan være en måte å regulere sterke følelser etter vonde opplevelser.

Felles for alle disse skadene etter traumatiske hendelser er at de fører til funksjonsnedsettelse og redusert livskvalitet.

Filmer som viser hvordan traumatisering kan arte seg

Marius, Aamir og Vibeke har alle opplevd traumatiserende hendelser og har senvirkninger etter dette:

Marius har opplevd mye vold i hjemmet sitt. Vi ser hvordan foreldrene krangler og slåss, og at det ender opp med hendelse der far dreper mor med kniv. Marius kommer i fosterhjem der han har det trygt og godt, men han plages av senvirkninger av det han har opplevd.

 

Vi ser at Marius har gjenopplevelser av hendelsen i form av flashbacks. Det begynner når han sitter ved bordet og fosterfar skjærer brød med kniv. Her minner fosterfars kniv om kniven far brukte, og Marius får et flashback av hendelsen, det blir som det samme skjer igjen. Det samme skjer når han spiller fotball med fosterfar, han ser naboen som likner på faren og tror han ser farens truende ansikt.

 

I tillegg til gjenopplevelser har Marius klare tegn til fareberedskap og overaktivering. Når han ser kniven, blir han stiv i blikket, stirrer og begynner å puste raskt. Han reiser seg så fort opp at tallerkenen faller i gulvet og flykter inn på rommet sitt.

Aamir har mistet familien sin i krig og opplevd mange dramatiske krigshendelser.

 

Han gjenopplever hendelser i flashbacks og mareritt, og har store problemer med å fungere i jobben. Han går lett ut av toleransevinduet sitt og blir både over- og underaktivert. Vi ser at han er både sint og sløv på jobben og at dette skaper problemer for ham. Det ser ut som Aamir også strever med betydelig unngåelse, han isolerer seg fra venner og er mye alene.

Vi ser ikke dette direkte i filmen, men Vibeke har opplevd mange traumatiske hendelser i barndom og oppvekst.

 

Det som kanskje kommer tydeligst frem som senvirkninger hos Vibeke er kanskje hennes vansker med affektregulering. Vi ser at hun har intense følelser, og det ser ut som hun har problemer med å regulere dem. Hun forlater behandlingstimen sint og fortvilet, og vi ser flere scener der hun har sterke negative følelser som hun ser ut til å regulere med selvskading, oppkast, piller og alkohol.

 

Både relasjonen til terapeuten og kjæresten ser turbulent ut. Det ser ut som det er mange opp- og nedturer og at Vibeke strever med å opprettholde disse relasjonene.

Posttraumatisk vekst

Noen vil oppleve økt mestringsfølelse og personlig vekst etter store utfordringer. Dette er typisk ved krig, terror og naturkatastrofer. Disse unngår ofte å bli varig skadet eller traumatisert.

→ Les mer om posttraumatisk vekst

→ Les mer om posttraumatisk vekst og posttraumatisk tilpasning

Oppsummering:

‣ Ordet «traume» betyr sår eller skade.

 

‣ Hvorvidt en potensielt traumatiserende hendelse fører til et traume, avhenger av et komplekst samspill av faktorer før, under og etter hendelsen.

 

‣ Skaden viser seg i form av gjenopplevelse av hendelsen, unngåelse av ting som minner om hendelsen, forstyrring i aktivering, skyld- og skamfølelse knyttet til det som har skjedd, negativt selvbilde og mange andre psykiske plager.

 

‣ Noen opplever personlig vekst etter store utfordringer.

Referanser og videre fordypning: