Å reagere på overveldende hendelser er normalt, og et bredt spekter av reaksjoner er vanlig. Vanligvis vil reaksjonen avta etter en stund, men hos noen kan det utvikles problemer av lengre varighet. Et komplekst samspill av faktorer avgjør om hvorvidt en hendelse blir et problem på sikt eller ikke. Slik er en hendelse i seg selv kun potensielt traumatiserende.

Potensielt traumatiserende hendelser

Leonore Terr utviklet i 1991 en oversikt over ulike type hendelser som har potensial for å skade eller traumatisere mennesker. Hun deler disse hendelsene inn i to kategorier:

  • Type 1-hendelser er enkelthendelser som utgjør en akutt livstrussel og oppstår uventet. Disse kan være tilfeldige (for eksempel ulykker eller naturkatastrofer), men de kan også være menneskeskapte (for eksempel fysisk vold, ran, voldtekt).
     
  • Type 2-hendelser er gjentatte, vedvarende hendelser med uforutsigbar utvikling. Disse kan være tilfeldige (for eksempel vedvarende naturkatastrofer), eller de kan være menneskeskapte (for eksempel seksuelt eller fysisk misbruk av barn, familievold, alvorlig omsorgssvikt, krig, tortur, kidnapping og fengsling).

Felles for disse hendelsene er at de truer personens overlevelse, eksistens og integritet, og at de overvelder personens vanlige mestringsstrategier. De har potensial til å skade mennesker på sikt, de er potensielt traumatiserende.

Tilfeldige:Menneskeskapte:
Type 1:
• Enkelthendelse
• Akutt livstrussel
• Uventet		• Trafikkulykke
• Yrkesrelaterte traumer
• Industriulykker
• Kortvarige naturkatastrofer		• Kriminalitet, overfall, fysisk vold
• Seksuelle eller fysiske fornærmelser
• Bevæpnet ran
Type 2:
• Gjentatt
• Vedvarende
• Uforutsigbar utvikling		• Vedvarende naturkatastrofer
• Teknologiske katastrofer		• Seksuelt/fysisk misbruk av barn
• Familievold
• Alvorlig omsorgssvikt
• Krig, tortur
• Kidnapping, fengsling

De senere årene har det vært økende oppmerksomhet på at mange forskjellige typer hendelser kan være potensielt traumatiserende. Eksempler på hendelser som utfyller Terrs oversikt er terror, mobbing, diskriminering, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Hendelser der en selv har vært den som har påført andre skade kan også være potensielt traumatiserende.

Personens subjektive opplevelse, dvs. om personen selv har opplevd hendelsen som eksistens- eller integritetskrenkende, er avgjørende for om den kan karakteriseres som potensielt traumatiserende.

I den senere tiden har det å være vitne til at andre blir utsatt for slike hendelser også blitt anerkjent som potensielt traumatiserende. Spesielt kan dette være tilfelle når den en ser blir utsatt står en nær.

Vanlige reaksjoner den første tiden etter overveldende hendelser, kriser og katastrofer

Etter en hendelse er det vanlig å ha mange forskjellige reaksjoner:

Følelsesmessige reaksjoner:

  • sjokk, redsel, sinne, sorg og tristhet, skyld, skam, hjelpesløshet, håpløshet, nummenhet

Tankemessige (kognitive) reaksjoner:

  • forvirring, uvirkelighetsfølelse, desorientering, vansker med å ta beslutninger, urimelige selvbebreidelser

Kroppslige reaksjoner:

  • anspenthet og uro, utmattelse, søvnproblemer, endret matlyst, skvettenhet, hjerteklapp, irritasjon, smerter (f.eks. hodepine, magesmerter)

Reaksjoner i relasjon til andre:

  • irritasjon, tilbaketrekning (inkludert tendens til isolasjon), manglende tillit, opplevelse av at andre ikke forstår, følelse av å bli avvist/forlatt

→ Les mer om krisereaksjoner under og etter en hendelse

Jente sitter på skuldrene til en mann, ser utover fjorden i sollys.

Psykologisk førstehjelp

Den første tiden etter en overveldende hendelse er omsorg det viktigste. Det er viktig å sørge for trygghet og gi praktisk hjelp, samt å gi menneskelig kontakt og nærhet.

Forutsigbarhet er viktig, og den rammede bør ha faste hjelpere å forholde seg til. Disse hjelperne må kunne ta imot sterke følelser.

Den rammedes eget nettverk og ressurser bør mobiliseres. Mestring kan styrkes gjennom å definere hva som er viktig for den rammede, og hvordan en kan håndtere dette.

→ Les mer om psykologisk førstehjelp 

→  Les mer om familiestøtte etter krise

Naturlig heling versus traumatisering?

Med psykologisk førstehjelp, praktisk hjelp, empati, fysisk og psykisk omsorg fra omgivelsene og de nærmeste rundt, vil de fleste igjen kunne kjenne seg trygge på at faren er over – og reaksjonen på hendelsen vil avta.

Hvis forholdene ikke ligger til rette, kan disse krisereaksjonene utvikle seg til ulike psykiske vansker av lengre varighet. Det kan for eksempel mangle støtte, trygghet og forståelse. Det kan mangle rom til å ta vare på seg selv, eller en kan være i en situasjon der den som skader og trøster er den samme.

Det kan også være slik at situasjonen rundt personen er konstant utrygg, og at vedkommende utsettes for nye skadelige overveldende hendelser.

Hvilken mening personen tilskriver hva som har hendt, er også av betydning. Skyld og skamfølelse hemmer den naturlige helingsprosessen og gir større sannsynlighet for skade på sikt.

Oppsummering:

‣ Det er normalt at overveldende hendelser fører til sterke følelsesmessige, tankemessige og kroppslige reaksjoner og at relasjonene til andre blir påvirket.

 

‣ Hvordan den utsatte blir møtt og selv forstår sammenhengen i det som er skjedd, er avgjørende for utfallet videre.

Referanser og videre fordypning:​