Enkeltstående potensielt traumatiserende hendelser kan føre til det vi kaller for enkle traumer. Fareberedskap, gjenopplevelse og unngåelse er vanlig ved enkle traumer. Den utsatte kan imidlertid også få andre psykiske problemer og plager som konsekvens av hendelsen.
I traumefeltet skilles det ofte mellom enkle og komplekse traumer.
Enkle traumer er skader eller senvirkninger som kan oppstå etter en tilfeldig, enkeltstående hendelse, som for eksempel en ulykke, et overfall eller en voldtekt. Leonore Terr (1991) bruker i sin typologi over hendelser begrepet type 1 potensielt traumatiserende hendelser om hendelser som kan gi enkle traumer.
Komplekse traumer er skadene som skjer etter gjentatte og vedvarende overveldende hendelser, som for eksempel seksuelt misbruk av barn, familievold, krig og tortur. Terr kaller hendelser som kan gi komplekse traumer type 2 potensielt traumatiserende hendelser.
| Tilfeldige: | Menneskeskapte: | |
| Type 1: • Enkelthendelse • Akutt livstrussel • Uventet | • Trafikkulykke • Yrkesrelaterte traumer • Industriulykker • Kortvarige naturkatastrofer | • Yrkesrelaterte traumer • Industriulykker • Kortvarige naturkatastrofer • Kriminalitet, overfall, fysisk vold • Seksuelle eller fysiske fornærmelser • Bevæpnet ran |
| Type 2: • Gjentatt • Vedvarende • Uforutsigbar utvikling | • Vedvarende naturkatastrofer • Teknologiske katastrofer | • Seksuelt/fysisk misbruk av barn • Familievold • Alvorlig omsorgssvikt • Krig, tortur • Kidnapping, fengsling |
Skader etter type 1 potensielt traumatiserende hendelser: enkle traumer
Tilfeldige og enkeltstående hendelser kan typisk gi plager som fareberedskap, gjenopplevelse og unngåelse. I tillegg kan den utsatte også få andre psykiske problemer og plager som konsekvens av hendelsen.
Fareberedskap, over- og underaktivering
Fareberedskap er en av de mest fremtredende senvirkninger etter enkeltstående, overveldende hendelser.
Traumatiserte er på vakt for at det skal skje noe nytt og farlig selv om de ikke lenger er i fare. Det å møte noe som minner om traumet i en ny og egentlig trygg situasjon kan være nok til å utløse mobiliserings- eller overaktiveringsreaksjoner. Personen kan også reagere med immobilisering eller underaktivering. Vi sier at traumatiserte har et smalt toleransevindu.
Dersom personen er konstant på vakt, kan det påvirke dagliglivet i betydelig grad og påvirke fungering i relasjoner, arbeid og fritid. Den traumatiserte kan reagere med farerespons på situasjoner som egentlig er trygge ut fra frykt for at noe nytt og vondt skal skje.
Les mer i Oppdage: Over- og underaktivering
Gjenopplevelse
Gjenopplevelse er kanskje det som oppleves som mest forvirrende og skremmende for traumatiserte. I mange tilfeller er det nettopp dette som kan være bakenforliggende for personens opplevelse av å være i ferd med å bli gal.
Gjenopplevelse kan arte seg som minner, tanker, bilder, lyder, lukter eller kroppslige fornemmelser fra den opprinnelige hendelsen som trenger seg på. Plutselig husker personen noe, ser noe for seg, lukter eller hører noe eller kjenner noe i kroppen som ikke stemmer i situasjonen.
Det oppleves som om dette oppstår helt «ut av det blå», og det virker veldig forvirrende og skremmende.
Selv om det kan virke som om gjenopplevelser oppstår plutselig, er de alltid trigget av noe.
Triggere kan være nesten hva som helst:
Ytre faktorer kan være steder, gjenstander, personer, lukter eller lyder som minner om det opprinnelige traumet.
Indre faktorer kan være noe i ens egen kropp, følelser eller tanker som minner om det opprinnelige traumet.
Relasjonelle faktorer kan være noe i nåværende samhandling med andre som minner om opplevelser en har hatt i tidligere relasjoner, for eksempel ulike former for fysisk nærhet eller ulike følelsesmessige tema som har vært vanskelige.
Noen kan se for seg hendelsen som sekvenser av bilder, som å se en film. Det er dette vi kaller et «flashback».
Gjenopplevelse kan også skje i form av drømmer og mareritt. Drømmene er svært levende – personen våkner og har problemer med å orientere seg til nåtiden.
Les mer i Oppdage: Gjenopplevelse
Unngåelse
Unngåelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen er også karakteristisk. Personen unngår eksterne påminnere/ytre triggere, indre påminnere/triggere og relasjonelle påminnere.
Når en først har begynt å unngå, er generalisering av triggende stimuli vanlig.
Unngåelsen sprer seg, og stadig flere ting og situasjoner oppleves truende og unngås. Når en unngår, berøver en seg muligheten av å oppleve at det er trygt nå, og unngåelsen blir således en opprettholdende faktor for lidelsen.
→ Les mer i Oppdage: Unngåelse
Andre psykiske problemer og plager
Fareberedskap, gjenopplevelse og unngåelse er vanlige senvirkninger etter enkle traumer. Den utsatte kan imidlertid også få andre psykiske problemer og plager.
Enkle traumer kan ligge bak angst og depressive lidelser, og det kan også være bakenforliggende for rusproblemer og spiseproblematikk. For eksempel kan rus være en måte å holde vonde minner borte på, og det å ikke spise eller overspise kan være en måte å regulere sterke følelser etter vonde opplevelser.
Oppsummering:
‣ Enkle traumer er skader som kan oppstå etter en enkeltstående overveldende hendelse, for eksempel en ulykke, et overfall eller en voldtekt.
‣ Fareberedskap, gjenopplevelser og unngåelse er vanlige symptomer etter enkeltstående traumer. Den utsatte kan også få andre psykiske problemer og plager.
Referanser og videre fordypning
- Andersen, A. (2018). For ensidig fokus på traumer? Rvtssor.no
- Bath, H. (2017). The Trouble with Trauma. Scottish Journal of Residential Child Care, 2017 – Vol.16, No.1, 1478–1840
- Brewin, C. R., Gregory, J. D., Lipton, M., & Burgess, N. (2010). Intrusive images in psychological disorders: characteristics, neural mechanisms, and treatment implications. Psychological Review, 117(1), 210–32.
- Terr, L. C. (1991). Childhood traumas: An outline and overview. The American journal of psychiatry, 148(1), 10–20.