Det finnes mange spesifikke metoder for behandling av traumelidelser. Av disse er det spesielt EMDR og ulike kognitive terapier for PTSD som har vist seg å ha godt forskningsmessig belegg. Det finnes flere andre behandlingstilnærminger for PTSD som ikke er like mye forsket på. Det kan være verdt å forsøke disse dersom andre metoder ikke har gitt ønsket utbytte, eller pasienten ønsker denne typen behandling.

En har også undersøkt hvilke faktorer som er felles for de evidensbaserte spesifikke behandlingsmetodene for PTSD. Snyder et al. (2015) definerer følgende fellesfaktorer:

  • psykoedukasjon
  • emosjonsregulering og mestringsferdigheter
  • eksponering
  • kognitiv prosessering, restrukturering og/eller meningsskaping
  • hukommelsesprosesser
  • emosjoner

→ Les mer om fellesfaktorer i «Psychotherapies for PTSD: what do they have in common?».
 

Under følger en oversikt over ulike modeller:

“Eye Movement Desensitization and Reprocessing” (EMDR) (Shapiro)

I dagliglivet blir stress bearbeidet av vårt mentale apparat slik at følelser reguleres og selvbildet opprettholdes. Ved traumatiske opplevelser overveldes vårt mentale apparat, og opplevelsen blir ikke bearbeidet og integrert med nettverket av allerede lagrede minner.

Ubearbeidede traumatiske minner utløses lett av ytre og indre stimuli – og følelser, tanker og kroppsopplevelser fra den gang vekkes igjen. Disse reaksjonene er lite tilpasset den nåtidige situasjonen og skaper ofte nye problemer.

I EMDR søker en å igangsette og fullføre bearbeiding av traumatiske minner ved å samtidig fokusere på:

  • spontane assosiasjoner til traumatiske forestillingsbilder, tanker, følelser, og kroppsfornemmelser
  • stimulering av begge hjernehalvdeler gjennom raske øyebevegelser.

EMDR har mange ulike protokoller, for eksempel affekfobi-protokollen, som er relevante for traumebehandling.

Det er ikke avklart hva som er de virksomme faktorene i EMDR, men nyere forskning indikerer at de bilaterale øyebevegelsene bidrar til å svekke traumeminner gjennom å belaste arbeidsminnet.

→ Se Marianne Jakobsen v/ NKVTS presentere EMDR.

→ Les mer om EMDR på emdrnorge.no.

Kognitiv terapi for PTSD (CT-PTSD) (Ehlers & Clark, 2000)

Modellen baserer seg på antakelsen om at PTSD utvikles når traumatiske opplevelser bearbeides på en måte som leder til opplevelse av en pågående alvorlig trussel. Når opplevelsen av nåværende fare aktiveres, oppstår gjenopplevelsesfenomener, over- og underaktivering samt sterke emosjoner som angst, sinne, skam, skyld eller tristhet. Behandlingen består i å bryte de opprettholdende mekanismene, og intervensjonene omfatter blant annet:

  • oppgaver for å gjenopprette et vanlig dagligliv
  • arbeid med traumeminner – imaginær eksponering, kartlegge påminnere, oppsøke åstedet, omforming av indre bilder – for å redusere gjenopplevelse
  • endre oppfatninger av traumet/traumene ved å oppdatere traumeminnet/traumeminnene
  • endre oppfatninger av følgene av traumet (for eksempel symptomene)
  • oppgi uhensiktsmessige strategier

→ Se presentasjon av KT-PTSD v/ Mathilde Endsjø, NKVTS.

Se en av utviklerne av metoden, Anke Ehlers, forelese om CT-PTSD:

→ Les mer om andre metoder med forskningsstøtte, som Prolonged Exposure, Narrativ eksponeringsterapi, Kognitiv prosesseringsterapi, STAIR narrativ terapi og Metakognitiv terapi.

→ Les mer om andre spesifikke metoder, som Sensorimotorisk psykoterapi (SP) og Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT).

Oppsummering:

‣ Det er blitt utviklet mange spesifikke metoder for behandling av PTSD, og effekten av disse er evaluert gjennom forskning.

 

‣ EMDR og KT-PTSD har best evidens.

 

‣ «Prolonged exposure», narrativ eksponeringsterapi, kognitiv prosesseringsterapi, STAIR narrativ terapi og metakognitiv terapi har også gode forskningsresultater.

 

‣ Andre metoder, som stabiliseringsgrupper, sensorimotorisk psykoterapi, IRRT og traumebasert mindfulness, er ikke forsket like mye på, men kan være nyttige behandlingsformer.

Referanser og videre fordypning: