Toleransevinduet brukes for å forklare over- og underaktivering, og hvordan man kan jobbe med regulering.

Modell av toleransevinduet. Toleransevinduet i midten (hvor man kan tenke, reflektere og føle samtidig), overaktivering over (mobilisering/kamp/flukt), underaktivering under (utkobling/frys/kollaps).

Det kan være lurt å tegne en enkel modell sammen med den man snakker med, og så fylle ut etter hvert som man forklarer. Da kan man også supplere med klientens egne situasjoner og ord. Det er nyttig å utforske hvordan klienten kan merke endringer i aktivering, altså hvordan hen kan kjenne igjen ulike deler av toleransevinduet.

Se filmene med Aamir og terapeut (rollespill):

Hvordan forklare toleransevinduet?

Vi skal bruke denne modellen til å forstå hva som skjer i situasjoner i hverdagen når en blir stresset og får problemer med å håndtere følelsene sine.

Innenfor toleransevinduet fungerer vi slik at vi kjenner at vi kan føle og tenke samtidig, vi kjenner vi er i balanse, vi klarer å ta inn ny informasjon og forholde oss til den på en ok måte.

Overaktivering kjennetegnes ved kamp- eller fluktreaksjoner: Hjertet banker fortere, vi puster raskere, musklene spenner seg, og så videre. Det kan kjennes som uro, angst, sinne eller tilsvarende følelser som er så intense at det er vanskelig å tåle det. Når vi er overaktiverte, er det vanskelig å tenke klart.

Underaktivering kjennetegnes ved at kroppen kobler ut: Hjerterytmen går ned, musklene slapper av, og kroppen utløser hormoner som demper opplevelsen av smerte. Vi antar at underaktivering er kroppens respons på at vi har få muligheter i møte med den krevende situasjonen, annet enn å bare overleve mens det står på. Underaktivering kan kjennes som passivitet, tomhet eller nummenhet.

Når man har etablert en overordnet forståelse, kan toleransevinduforklaringen utdypes ved å:

Det kan være forskjell på hva som skal til før man kommer utenfor toleransevinduet. Hvis vi har sovet lite, spist lite eller lignende, er vi gjerne mer sårbare for å reagere sterkt og havne utenfor toleransevinduet vårt. Da sier vi at vi har et smalt vindu. Traumer fører til smalere toleransevindu, fordi traumeerfaringene har lært kroppen at den skal være på vakt mot fare.

Vi er laget slik at vi tåler mer hvis hverdagen vår er forutsigbar og kroppen får det den trenger av søvn, mat, aktivitet og hvile. Ved å jobbe med å skape gode hverdager for seg selv, kan man utvide toleransevinduet og lettere klare å holde seg innenfor, også når vi møter på utfordringer. Les mer om mestring av dagliglivet.

Vi bruker begrepet regulering om det å klare å bevege seg tilbake til toleransevinduet når man har blitt over- eller underaktivert. Livet kommer til å by på situasjoner hvor du er over eller under toleransevinduet. Vi kan jobbe med å finne måter å roe seg ned når man er overaktivert og vekke seg opp når man er underaktivert. Vi kjenner til mange teknikker, men må finne ut hva som passer sammen for akkurat deg. Les mer om emosjonsregulering.