Den indre veggen brukes for å forklare gjenopplevelser, det vil si hvordan minner fra fortiden kan blande seg med nåtiden. Den gir også mening til arbeid med gode hverdagsstrukturer og mestring av dagliglivet.
Den indre veggen kan også gjerne tegnes opp sammen med den man snakker med, og traumeminnene og triggerne kan illustreres med symboler eller ord som gir mening for vedkommende.
Hvordan forklare den indre veggen?
I fortiden ligger vonde opplevelser en har hatt. I nåtiden finnes triggere, det vil si ting som minner om de tidligere opplevelsene.
Den indre veggen er et symbol på den mentale styrken en person trenger for å ha avstand til de traumatiske minnene, holde det vonde unna. Det å holde det vonde unna er funksjonelt for å ikke bli overveldet, for å fungere i hverdagen.
Triggere er sanseinntrykk, følelser, tanker og lignende som vekker minner om traumatiske erfaringer i fortiden. Når en møter en trigger i nåtiden, kan de vonde minnene trenge gjennom den indre veggen og det blir som en opplever det hele igjen. Den indre veggen kan være tett og sterk og sørge for at minnene stopper i veggen, dvs ikke kommer inn i bevisstheten. Den kan også være eller porøs og svak og slippe minnene igjennom. Hos traumatiserte er det vanlig at veggen er svekket.
Traumebehandling eller terapeutisk arbeid handler om å bygge veggen, men også lage dører i veggen, slik at en kan velge å hente minnene frem når det passer og da forholde seg til minnene uten å bli følelsesmessig overveldet.
Veggen bygges sterkere gjennom å bedre søvn, etablere god rytme og struktur i hverdagen, ha gode spisevaner og gjøre gode ting for seg selv. Med andre ord er det de samme faktorene som styrker den indre veggen som gjør toleransevinduet bredere.
Les Judith van der Weeles kapittel «Styrk den indre veggen» i denne boka:
Anstorp, T., Benum, K., & Jacobsen, M. (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget