Reaksjoner kan trigges når en opplever situasjoner som minner om det opprinnelige traumet. Følelser som angst, sinne, skam og skyld, smerte eller andre fysiske sanseopplevelser, visuelle bilder eller fragmenter av traumatiske hendelser kan uventet trenge seg på.
Gjenopplevelser av tidligere hendelser fører til at følelsene varierer mye, og gir manglende stabilitet i dagliglivet. Typisk for disse reaksjonene er at de ikke helt passer i den aktuelle situasjonen.
For å ha mer kontroll i dagliglivet er det viktig å få mer innsikt i disse triggermekanismene. En må først og fremst lære seg å se at den reaksjonen en har i en situasjon ikke stemmer, at den ikke passer i sammenhengen eller at den er ute av proposjoner. Evne til å reflektere over hvordan og hvorfor en har reagert på en spesiell måte er en viktig del av prosessen for å lære å takle triggere bedre.
Kartlegging av triggere
Det å få oversikt over eller kartlegge hva det er som trigger, er et godt sted å starte. Triggere kan være ytre-, indre- og relasjonelle faktorer:
- Ytre triggere: situasjoner, gjenstander, personer, lukter, lyder, sesonger, tid på dagen
- Indre triggere: kropp: smerte, hodepine, kvalme, pust; følelser: som minner om noe; tanker: indre selvsnakk om selv og andre
- Relasjonelle triggere: fysisk nærhet, kroppslige bevegelser, blikk, følelse av avvisning eller å bli forlatt
Når en gjennom kartleggingen eller erfaringer har funnet ut at en har blitt trigget av slike ting, kan en notere i en bok hva en har funnet ut, en «triggerbok».
Hvis en klarer å få en viss oversikt over hva som trigger, kan en på en bedre måte forberede seg når en kommer i situasjoner som likner. Pasienten kan da gjøre tiltak for å klare å holde seg mer i her og nå når hun/han står overfor en trigger, og kan dermed oppleve å ha mer kontroll.