Traumatiserte har ofte vansker med å mestre dagliglivet. En sentral del av behandlingen er hjelp til å øke mestringsferdigheter. Arbeid med å utvide toleransevinduet, samt å øke evne til affektregulering, er avgjørende.

Se terapeuten forklare Aamir om hjelp til å øke mestringsferdigheter, og hvordan en kan arbeide med regulering i disse filmene:

Mestring av dagliglivet

Terapeuten foreslår for Aamir at de sammen skal arbeide med å utvide toleransevinduet, det vil si gjøre Aamir mindre sårbar for å reagere på belastning.

Dette kan gjøres gjennom å:

  • bedre søvnen
  • etablere en sunn struktur på dagen, inkludert en god balanse mellom aktivitet og hvile
  • ta godt vare på kroppen, holde seg avholdende fra rusmidler, spise sunt
  • gi seg selv gode opplevelser

→ Les mer om arbeid med dagliglivsfungeringen i Manual for stabilisering og ferdighetstrening etter traumatiske hendelser (RBUP øst og sør og Modum bad).

→ Se filmer om fungering i dagliglivet, hos napha.no.

Søvn

Søvn er ofte et stort problem for traumatiserte. Når en er i beredskap og venter på at noe nytt og farlig skal skje, er innsovning vanskelig, og når en først sovner kan søvnen preges av mareritt. Ved søvnproblemer hos traumatiserte kan en først forsøke generelle søvnhygieneråd, men det er ofte nødvendig å jobbe terapeutisk ut over dette.

Det kan være nyttig å arbeide med å gjøre soverommet så trygt som mulig, forberede personen på hva han kan gjøre hvis han/hun våkner av mareritt, og å jobbe med å lage en ny slutt på marerittet.

→ Les mer om arbeid med søvnproblemer.

→ Se søvnkurs utviklet av Helsedirektoratet for frisklivssentralen.

Mareritt

Mareritt er kanskje det største problemet for traumatiserte når det gjelder søvn. Dette må det ofte jobbes spesielt med som en del av behandlingen.

→ Les mer om arbeid med mareritt.

Triggerarbeid

Arbeid med triggere er også sentralt for å oppnå mer stabilitet i hverdagen. Triggere er alt som fungerer som påminnere om tidligere traumer og derfor utløser uvanlig sterke reaksjoner. Terapeutisk arbeid med triggere handler om å identifisere og bli kjent med egne reaksjoner for så å kunne forberede seg på triggende situasjoner.

→ Les mer om arbeid med triggere.

Emosjonsregulering

Å få hjelp til regulering av over- og underaktivering er avgjørende for traumatiserte.

«Top-down»-regulering:

kan gjøres gjennom tenkning, refleksjon og innsikt. Tiltak som psykoedukasjon og innsikt i triggermekanismer er top-down-regulering. Denne formen for regulering kan en benytte seg av når aktiveringen er innenfor toleransevinduet. Når personen er ute av toleransevinduet, må vi benytte oss av andre former for regulering.

Relasjonell regulering:

er regulering i samspill med en annen. Det å være sammen med en annen kan hjelpe med å roe eller vekke. Reguleringen kan her bestå av mulighet til å dele, at den andre fungerer som «container» for den vonde opplevelsen, samt å få omsorg og trøst. For at dette skal kunne fungere må vi som behandlere først regulere oss selv. Hvis vi har blitt urolige eller numne i samtalen, klarer vi ikke å regulere den andre.

«Bottom-up»-/sansemotorisk regulering: 

er alt vi gjør med sansene og kroppen som kan vekke fra underaktivering eller roe fra overaktivering. Det finnes mange teknikker som kan virke roende eller vekkende. Når vi arbeider med reguleringsteknikker, velger vi å fokusere/ankre oppmerksomheten i en spesiell retning, for eksempel mot hva vi ser, hører eller lukter her og nå, eller hvordan pusten kjennes i kroppen for øyeblikket. En kan derfor si at en effekt av teknikkene er økt nærvær her og nå.

→ Les mer om regulering.

Oppsummering:

‣ Bedring av søvn, god struktur på dagen, fysisk selvivaretakelse og det å gjøre ting som gir glede er viktige stabiliserende tiltak.

 

‣ Traumatiserte har ofte søvnvansker og plages med mareritt, og dette må adresseres spesielt.

 

‣ Å få oversikt over triggere og hjelp til å takle triggende situasjoner kan gi mer stabilitet i dagliglivet.

 

‣ Regulering av affektive tilstander kan gjøres gjennom tanke og refleksjon (top-down), relasjonelt eller sansemotorisk (bottom-up).

Referanser og videre fordypning:​

  • ​Boon, S., Steele, K., & van der Hart, O. (2011). Coping with trauma-related dissociation: Skills training for patients and therapists. W W Norton & Co.
  • Helsedirektoratet (2018). Sov godt. Mal for søvnkurs for deg som jobber på frisklivssentralen. Helsedirektoratet.no
  • Van der Weele, J. (2006). Styrk den indre veggen. I Anstorp, T., Benum, K., Jacobsen, M.(2006), Dissosiasjon og realsjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (s138-153). Oslo: universitetsforlaget
  • Karlsen, R. K. (2014). Det funker! En film om salutogenese og psykiske helse. Napha.no
  • Modum Bad (2014). Tilbake til nåtid. Modum-bad.no
  • Modum Bad og RBUP Øst og Sør (2015): Manual for stabilisering og ferdighetstrening etter traumatiske hendelser. issuu.com  
  • Ogden, P., Minton, K., & Pain, C. (2006). Norton series on interpersonal neurobiology.Trauma and the body: A sensorimotor approach to psychotherapy. W. W. Norton & Company.
  • RVTS Øst (2020). Stabilisering i døgnavdeling. E-læring. Rvtsost.no (midlertidig utilgjengelig)
  • Salvesen, K (2014): Traumesensitiv mindfulness – øvelser i oppmerksomt nærvær. I Anstrop og Benum (red): Traumebehandling,komplekse traumer og dissosiasjon.
  • Salvesen, K., Westlund, M. (2015). Mindfulness og medfølelse, en vei til vekst etter traumer. Pax forlag.