Veldig mange av oss opplever overveldende hendelser i løpet av livet, og dette er antakelig noe vi alltid vil måtte leve med. Samtidig vet vi at både tilfeldige og menneskeskapte hendelser kan forebygges til en viss grad. Vi kan jobbe for å redusere risikofaktorene for å bli utsatt for potensielt traumatiserende hendelser, og med å styrke beskyttelsesfaktorene, slik at senvirkningene blir mindre.

Traumer er et folkehelseproblem, og det er en selvfølge at mennesker med traumelidelser bør få god behandling for dette. Det kan imidlertid hevdes at vi som samfunn bruker for mye ressurser på behandling, sammenliknet med forebyggende arbeid. Det er nødvendig at vi også har fokus på hvordan vi kan forebygge.

Innen forebygging er det vanlig å skille mellom tre innsatsnivåer:

Tiltakenes målsetting:Målgruppe:Eksempel:
Primær-
forebygging
Hindre at et problem oppstårHele befolkningenLovgivning om vold mot barn (barnelova)
Sekundær-
forebygging
Hindre at problemer vedvarer eller videreutviklesPotensielle risikogrupperVerktøy for å snakke om seksualitet med barn og unge, for på den måten å forebygge overgrep
(f.eks. Play it right fra RVTS Øst)
Tertiær-
forebygging
Hindre forverring av problemer som allerede er derUtsatte grupperProgram for å styrke voksnes evne til å møte barn med livsbelastninger
(f.eks. traumebevisst.no fra RVTS Sør)


Du kan lese mer om forebygging på forebygging.no.

Vi har lett for å tenke at det er viktig å rette forebyggende innsats mot spesifikke grupper. Forskning har imidlertid vist at det er mer effektivt å sikre at hele befolkningen reduserer sin risikoatferd.

Se film om forebygging av belastninger i barndommen:

Individet i sammenheng

Mennesker med traumelidelser bør forstås i lys av sin sammenheng. God kunnskap om psykososiale og kulturelle faktorer, familiesammensetning, historikk og sosialt nettverk, kan hjelpe oss til å se hele mennesket, ikke kun psykisk lidelse.

Psykolog Uri Bronfenbrenners økologiske modell synliggjør den gjensidige påvirkningen mellom individet, familien, venner, lokalsamfunn, storsamfunnet og kulturhistorisk kontekst:

På VetoViolence kan du se en oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til ulike typer vold, delt inn i henhold til Bronfenbrenners modell.

Forhindre overveldende hendelser

Overveldende hendelser forebygges gjennom å redusere risikofaktorene for at slike hendelser kan skje, for eksempel:

  • Tiltak for å nå FNs klimamål forebygger naturkatastrofer.
  • HMS-arbeid i bedrifter forebygger arbeidsulykker.
  • Trafikksikkerhetskampanjer forebygger trafikkulykker.

Menneskeskapte hendelser, som for eksempel vold i nære relasjoner, er knyttet tett opp til sosioøkonomiske faktorer som fattigdom, arbeidsledighet og utenforskap. De som har vært utsatt for belastende barndomshendelser, kan også være mer utsatt for nye overveldende hendelser senere i livet.


The mean prevalence of sexual revictimization across studies was 47,9% (…), suggesting that almost half of child sexual abuse survivors are sexually victimized in the future.

Walker et al., 2019


Du kan lese mer om risikofaktorer på Stø kurs.

Styrke motstandskraft

Et sentralt spørsmål i traumefeltet er hva som gjør at det er en stor andel som klarer seg godt til tross for belastende erfaringer. «Motstandskraft», «motstandsdyktighet» eller «resiliens» er synonyme psykologiske begreper, som beskriver evnen til å håndtere stress og katastrofer. Ved å styrke faktorene som bidrar til motstandskraft, kan vi forebygge og dempe senvirkningene etter traumer.

Her kan du høre mer om resiliens:

Flere av elementene i traumebehandling kan også brukes som forebyggende strategier for å styrke motstandskraft, for eksempel fokus på hverdagsmestring og salutogenese eller arbeid med reguleringsstrategier. I forståelsen av hvordan traumeerfaringer påvirker barns utvikling, ligger det også viktig kunnskap om hvordan vi kan forebygge traumer gjennom å styrke foreldres evne til reguleringsstøtte.

Referanser og videre fordypning: